Kampen mot makten!

Tittel: Flammen og Citronen
Spilletid: 2 t. og 16 min.
Aldersgrense: 15 år
Regissør: Ole Christian Madsen
Produksjonsår: 2007
Skuespillere: Thure Lindhart, Mads Mikkelsen, Jesper Christensen, Peter Mygind, Stine Stengade.
Sjanger: drama

Den danske filmen Flammen og Citronen er basert på faktiske hendelser rundt hovedpersonenes handlinger, og den utspiller seg under andre verdenskrig. Den fasinerende historien handler om Bent Faurschou-Hviid ("Flammen") og Jørgen Haagen Schmith ("Citronen"), som begge er medlemmer av motstandsgruppen Holger Danskes. Deres oppgave er å likvidere tyske okkupanter og blant annet redaktører som fører propaganda i avisene.

Vi følger hovedpersonene gjennom hele filmen og får innblikk i deres liv. Personlighetene deres er noe som er interessant ved filmen. Flammen er den antifascistiske kyniske, kalde morderen, og den yngste av de to. Citronen blir beskrevet som den følsomme familiefaren. I begynnelsen av filmen er Citronen sjåføren, men etterhvert som historien utspiller seg blir han revet med i Flammens handlinger. Sammen utvikler de et farlig spill som går ut på å knekke de mest sentrale, danske nazistene som sitter med mye makt. Ketty er også en sentral og viktig rolle i filmen. Hun er en kurer og samarbeider med hans motspillere. Ketty utvikler et forhold med Flammen, og igjennom filmen skapes det mye tvil rundt spørsmålet om de kan stole på hverandre eller ikke.
Rollene spilles av velkjente og flinke, danske skuespillere, og de utfyller rollene og virker derfor troverdige for oss.

Selve filmen og handlingen virker også nokså troverdig. Noe av grunnen til det er at den er basert på sanne hendelser, men noe jeg synes kunne virke lite troverdig var det at vi aldri helt ordentlig får vite hvilken side Ketty står på. Det virker som hun virkelig elsker Flammen, samtidig som hun blir styrt av de hun arbeider for og må gjøre sin del av hennes oppgaver. Dette var for lite fremgående i filmen og kunne derfor ikke virke like troverdig.

Noe annet som er interessant for slike filmer er kostymer og måten de blir filmet på. Krigsfilmer er alltid fasinerende, noe av grunnen til det er fordi de fleste i Norge ikke har opplevd den!Derfor er det spennende å se hvordan det faktisk kan ha vært. Kostymer og musikk som er relevant for den tiden får oss til å bli mer engasjert og få et bedre innblikk på hvordan det kan ha vært. Dette er noe som er fremtredende i filmen, og som jeg synes er interessant. Alt dette er med på å gjøre filmen til noe spesielt, og jeg anbefaler den virkelig!

Fortapt

Jeg har valgt sangen "Talk" av Coldplay. Jeg valgte den fordi jeg liker bandet og sangene deres. Jeg forstår meg på tekstene og synes det ligger fine og aktuelle historier bak dem. Musikken og tekstene har alltid sammenheng, noe jeg ser i denne sangen. Den har en melankolsk, men samtidig litt trist stemning.

Den beskriver en situasjon mange kan kjenne seg igjen i. Den handler om når man ikke greier å finne seg selv. Livet er en reise gjennom opplevelser og situasjoner, men mange ganger er man usikker og vet ikke hvor veien skal gå. Jeg synes den appellerer til unge, fordi man vet aldri hva fremtiden vil vise og hvem man til slutt skal bli.

"Do you feel like a puzzle?" er en metafor. Jeg kjenner meg igjen i teksten nettopp fordi jeg føler meg som et "puzzlespill". Gjennom hele livet bygger man med erfaringer. I et puzzlespill er målet å finne plassen til de rette delene. Dette har sammenheng med livet. Man prøver alltid å gjøre riktige valg, men av og til kan man også bli usikker.

"You can take a picture of something you see
In the future where will I be?" sier noe om at gjennom hele livet, opplever man ting og samler kunnskap fra det man lærer, og bruker det videre i fremtiden.

Talk av Coldplay

Oh brother I can't, I can't get through
I've been trying hard to reach you
Cos I don't know what to do
Oh brother I can't believe it's true
I'm so scared about the future and
I want to talk to you
Oh I want to talk to you

You can take a picture of something you see
In the future where will I be?
You can climb a ladder up to the sun
Or write a song nobody has sung, or do
Something that's never been done

Are you lost or incomplete?
Do you feel like a puzzle?
You can't find your missing piece
Tell me how do you feel?
Well I feel like they're talking in a language I don't speak
And they're talking it to me

So you take a picture of something you see
In the future where will I be?
You can climb a ladder up to the sun
Or write a song nobody has sung, or do
Something that's never been done, or do
Something that's never been done

So you don't know where you're going
But you want to talk
And you feel like you're going where you've been before
You'll tell anyone who will listen but you feel ignored
Nothing's really making any sense at all

Let's talk
Let's talk

Let's talk
Let's talk

Alt annet enn pensum

Jeg har lest romanen "Alt annet enn pensum" av Harald Rosenløw Eeg. Den ble utgitt i 2oo6 av forlaget Aschehougs & co. Den handler om Klaus og moren hans som flytter til Oslo. Begge skal begynne på samme skole - han som elev og hun som sosiallærer. Men allerede før Klaus møter sin nye klasse, begynner underlige ting å skje. En gutt dør i en t-baneulykke, og Klaus blir involvert i denne saken ved at han greier å komme i kontakt med denne gutten, Sturla, rett før han dør. Klaus finner Sturlas dagbok, og blir mer og mer nysgjerring på hva som kan være grunnen til Sturlas død. Endte han livet sitt på grunna av egen vilje eller ble han drept? Klaus tror det sistnevnte, og etter hvert som han graver etter sannheten, vikler han seg inn i et farlig spill. Det oppstår mange situasjoner hvor han føler han ikke kan stole på noen. TIl slutt kan han ikke en gang stole på seg selv.

Boka handler om jakten på å finne sannheten, og tillit. Gjennom historien opptår det løgner, og han må derfor finne ut hvem han kan stole på. Vennene hans har dannet en "gruppe", og gjør alt for å manipulere Klaus til å tro at det er læreren som er skyldig, men det viser seg etter hvert å være feil.

Romanen er etter min mening godt skrevet, og har et enkelt språk som er lett å forstå. Hendelsene i boka kan derimot være vanskelig å forstå, fordi det er såpass mange detaljer å forholde seg til. Jeg vil derfor anbefale boka til ungdom mellom 14-17 år. Løsningene kommer mot slutten av boka, og anbefales derfor ikke til utålmodige! Ellers synes jeg romanen skildrer situasjoner hvor det spiller på tillit veldig godt.